Den vanligste metoden i membranmaterialedannende stadiet er faseinversjonsmetoden (NIPS, ikke-løsningsmiddel-indusert faseseparasjon). Denne metoden involverer typisk oppløsning av polymermaterialer (som PVDF, PES, etc.) i et organisk løsningsmiddel for å lage en støpeløsning, som deretter dannes ved ekstrudering eller belegg. Løsningen plasseres deretter i et vandig koagulasjonsbad for å gjennomgå faseseparasjon, noe som resulterer i et membranlag med en mikroporøs struktur. Denne prosessen bestemmer membranens porestørrelsesfordeling, porøsitet og innledende fluksytelse.
Strukturkondisjoneringsstadiet involverer vanligvis tilsetning av pore-dannende midler eller modifisering av tilsetningsstoffer for å forbedre membranens hydrofilisitet og begroingshindrende egenskaper. Samtidig, ved å kontrollere koagulasjonsbadtemperaturen, løsningsmiddelfordampningshastigheten og strekkprosessen, kan den mekaniske styrken og porestrukturens jevnhet til membranfibrene eller arkene justeres. For hulfibermembraner må en dobbelt-lagsstruktur dannes samtidig under spinning for å forbedre trykkmotstanden og filtreringsytelsen.
Modulinnkapslingsstadiet krever bunting og fiksering av de forberedte membranfibrene eller arkene for å danne en komplett membranmodul. Vanlige metoder inkluderer innstøping av epoksyharpiks eller varm-smelteinnkapsling, festing av membranfibrene i endeplater eller vannoppsamlingsrør for å sikre pålitelig forsegling av permeatkanalen. Til slutt, etter rengjøring, bløtlegging og ytelsestesting, kan membranmodulen påføres Membrane-bioreaktorsystemet for å oppnå stabil fast-væskeseparasjon.