EDI-moduler kan typisk kategoriseres fra tre perspektiver: implementeringsmetode, distribusjonsarkitektur og applikasjonsscenario. Ulike typer er egnet for bedriftsintegrasjonsbehov av ulik størrelse og kompleksitet.
Implementeringsmetoder
EDI-moduler er hovedsakelig delt inn i to kategorier: tradisjonell EDI og moderne API-EDI. Tradisjonell EDI er avhengig av standard meldingsformater (som EDIFACT og ANSI X12) og fullfører dataoverføring gjennom batch-filutveksling, med vekt på stabilitet og standardisering. API-EDI, på den annen side, kombinerer grensesnittteknologier, og oppnår mer sanntidsdatainteraksjon gjennom REST eller SOAP, noe som gjør det mer egnet for e-handels- og internettvirksomhetsscenarier.
Implementeringsarkitektur
EDI-moduler kan deles inn i-lokaldistribusjon, sky EDI-tjeneste og hybridtyper. Implementeringer på-lokaler er vanligvis installert på interne bedriftsservere, noe som muliggjør fullstendig egen-administrering av data. Cloud EDI-tjenester leveres av tredjepartsplattformer-, slik at bedrifter kan bruke dem på forespørsel med lavere vedlikeholdskostnader. Hybridtyper kombinerer fordelene med begge deler, behandling av kritiske data lokalt og bruk av skytjenester for eksternt samarbeid.
Applikasjonsscenarier
EDI-moduler kan også kategoriseres i forskjellige typer som forsyningskjede-EDI, logistikk-EDI og finansiell EDI. Supply chain EDI brukes hovedsakelig til ordre-, inventar- og innkjøpskoordinering; logistikk EDI fokuserer på utveksling av transport-, leverings- og sporingsinformasjon; og finansiell EDI brukes til automatisert behandling av faktura-, oppgjørs- og betalingsdata. Disse typene utgjør til sammen det grunnleggende systemet for digitalt samarbeid for bedrifter.